Jeg hater

INSTAGRAM – del 2

Del EN er faktisk langt bak i arkivet, og omhandler det inntrykket jeg hadde den gang. Nå… har jeg rotet meg innom appen, og prøver den ut litt.

Forventet vs fikk
Forventet:
å dele og se på bilder uten for mye falskhet og fjolleri, som FB er blitt. Når man tipper 50 venner er det mye overfladiskhet, nemlig.
Jeg fikk: Spam fra USA,  «jeg følger deg så derfor følger du sikkert meg«-spam fra Norge, «behind the scenes» fra ting jeg liker, …… og ellers enda en ting som plinger og maser. Spør meg igjen om et par måneder om jeg ser flere fordeler enn ulemper.

Personvern
Jeg har litt noia på personvern av kompliserte grunner, og plutselig fant Instagram ut at den skulle bare mate inn hele kontaktlista på mobilen, som forslag til folk å legge til. Et jobbtiltak jeg unngår fordi de gir meg magesår, SJEFEN DER SIN PRIVATKONTO?, HUSEIER som neppe trenger se vinflasker og gaffateipløsninger, slitsomme folk fra tiltaket jeg så vidt overlever i…. HJELP.
Har uansett holdt kontoen adskilt fra FB, har addet et par «IRL-kontakter» fordi de så jeg satt på instagram, og vi kom i snakk om det.

Sosial angst
Hvor skal jeg like et bilde, på FB eller på Insta? Eller begge? Hva forventer folk? Vil jeg følge noen jeg overhodet ikke liker, bare fordi vi er, «FB-venner», og ser hverandre par ganger i uka? Forventer de da at jeg skal like faenskapet de legger ut?

Penger og lulz
«Tag bildet av deg og en venn med (kjøpesenter) og vinn 1000kr!» – vi tagget et bilde fra sofaen og en hvit vegg bak oss. Beskjæring FTW. Vinner vi, ler jeg seriøst så det går galt i buksa.

Mer spam
Prøver tagge med 2-4 faste tags pga konkurranser, hvordan tjene penger, og ser at det absolutt lønner seg å skrive #økologisk over #organic. DA kommer det tonnevis med hjerter jada, men som nevnt over, det er bare vrøvl alt. #økologisk gir meg i det minste følgere som genuint bryr seg om øko-mat, og vi kan sende masse hjerter på hverandres økologiske egoer!! ❤ !!

PS: Innimellom å leve og skrive en bok om en hinsides absurd liv, og generelt sykdom, nå begynner det å bli litt liv i bloggene igjen.

Advertisements

For mange sosiale medier – del 1


Hvor mange jævla ulike ting bruker jeg nå?

WordPress: TO blogger bare her, okey, de er ganske ulike. Galskap med, og uten, nerding?Kommer litt oftere stoff her framover, når jeg har en bedre PC m.m. Fikk, «gratulerer med 7 år med WordPress». Nærmere 8 år siden jeg prøvde meg fram med blogg første gang, faen meg drøyt. Gir meg ikke, selv om det går treigt akkurat nå.

Tumblr: Fordi det er et veldig enkelt format å bare køe opp 40 rare bilder i og la flyte for seg selv, for å så kunne bla igjennom med venner når jeg vil imponere med noe sært. Trenger ikke filnavn, trenger ikke veldig lange forklaringer. Perfekt når man er utbrent, MEN samler på for mye merkelige bilder. Og det må være noen der ute som fascineres like mye som meg. Samfunnsopplysning! Noe som også Tumblr er perfekt til! Hah! Bloggen er øh, et par år nå?, jeg fortsetter den!

Facebook: Man holder ut her, på tross av mye tull. Er konstant pålogget for å få meldinger, deler no økologisk og inspirerende flere ganger i uka, og kan jo kanskje få et par lapper for å hjelpe folk å sette opp en sikker konto, for en bedrift osv. Kombinerer informasjons-behov, stalker-behov, kikker-behov og å poste ting selv-behov. Til tider utløser sida paranoia, «kast laptop i veggen»-behov, og «bli huleboer for folk er så jævla dumme»-behovet. Men meh, til vi har noe alternativ, jeg blir.

Snapchat: Nei, dere får den ikke, det går uansett mest i kattebilder til og fra. Se på andre folks turbilder og så lage en story med 2 flasker vin til svar. Noe jeg sjeldent har råd til, ergo er jeg på snapchat kanskje en gang i uka. Hva pokker skal jeg egentlig dele her uansett??? Er litt usikker på hvorfor jeg har det enda. Nå har jeg også kødde til kontoen, fordi jeg ikke husker brukernavn og passord, fordi jeg måtte slette data på 100mb, fordi snapchat er en jævla plasshore, fordi jeg uansett logger på en gang i uka, og jeg kryper farlig oppover i brukt lagringsplass på ny mobil…… Sansynligvis avvinstallert på tida det tar meg å poste dette innlegget. 

E-post: Jeg sender seriøst enda e-post flere ganger i uka, pga venner SOM IKKE BRUKER ANDRE SOSIALE MEDIER. Asosiale raringer er dere, men det tar dere jo bare som en kompliment, greit. Evig praktisk medium for å holde skriftlig oversikt over styreverv og rare kaffe-ideer med venner.

Insta-jævla-gram: HVORDAN endte jeg opp her!!! Men asosiale huleboere som så vidt har brukt Snapchat med meg, er nå villig til å krype inn her i en lukket konto, da blir vi her og er paranoide framover. Kan være jeg tørr å dele kontoen også, det kommer et innlegg!

Adventures in finn – del 2

 

Del 1.

– Blir et logistisk mareritt når folk ikke klarer å skrive e-posten sin korrekt engang, og alle meldinger jeg svarer på, besvares med auto-melding fra Finn om «uiffda personen er for dum til å kontaktes, men om de klarer å sjekke innboks på Finn får de kanskje se meldingen likevel»
(….fritt sitert etter hukommelsen….)
Får forresten idioten også den meldingen?
«Pls gå ut og bruk et fysisk loppemarked, elektronikk er for avansert for deg?»

– Men et rush av standardmailer er uansett bedre enn t..e..l..e…f…o…n.. uuuugh….

– Men samtidig blir det et sosialangsthelvete å vente på fremmede folk, men gleden folk viser over de minste gratis tingene gjør jo at jeg føler meg som en fredsprisvinner.

– Begynner å skjønne «hiv rælet på finn.no, jo seriøst, folk kjøper hva som helst!» – ÅTTE stykker på tre timer var interessert i å kjøpe noen gamle, bedritne Nintendo-magasiner. Ligger en del bilder her, kunne vært verdig noen innlegg her også men orket aldri, og jeg trengte de 550 KR JEG FIKK FOR 36 blader. Kunne fått mer, men det er alltid noe som skjærer seg for tida, og da slapp jeg vente på at Finn-garanti-gudene og postgang-gudene samarbeidet uten problemer.

Skjermbilde
Om man bare får lest meldingene sine da….

adventures in finn – del 1

Jeg leitet og leitet, og fant til slutt sted å bo. Det er altså den andre bloggen.

Skal vi skrive litt om hva folk legger ut annonser om, som ikke kontakter meg?

Bilder av hybel er veldig greit å ha da: Kun døra til huset, bittesmå bilder jeg ikke aner hvordan dere har laget, vinkler som viser halve hvitevarer og mye vegg… ELLER hva med å STÅ INNI DUSJEN å ta bilde av dass og badedøra? HVA skjuler man egentlig……?

– Om du eier flere hybler, prøv å ha en annonse til hver, og ikke bland bilder og info om hybler i samme annonnse. Idioter.

– Annonser som stadig popper opp igjen, er de de-aktivert/re-aktivert? En spesifik annonnse jeg så, virket som huseier trengte vaktmester/butler/slave i stedet, ikke noe for meg, men la merke til fellesvisning i helga. Uka etter poppet den opp igjen øverst. INGEN kom? INGEN var interessert….? Var huseier altså så gal jeg fikk inntrykk av?? Hadde uansett ikke lagt merke til dette om ikke annonsen poppet opp igjen. Er du gal, vent med å deaktivere annonsen til du sitter med kontrakt?

– Mange går sikkert glipp av rett person, ved å ikke bruke kategorier riktig? Eller bare krysser man i vei på alt, inkludert «garasje»?? JEG er i hvert fall jævla lei av å finne bokollektiv når det er eneste jeg IKKE har krysset på…. Er disse annonsene i den ene kategorien de tilhører???

Mystiske økter

 

Det er liv, om noen faktisk har abonnement på denne bloggen. Men sjekk ut en av de to andre bloggene.

Gå i Innstillinger, sier Facebook.
Sjekk «sikkerhet» ofte, sier Facebook.
Se hvor du er innlogget, om noe er mystisk, sier Facebook.
Logg ut de som er mystiske og skift passord, sier Facebook.

juhgfdfgh

PCen min er i Bodø, mobilen er i Ålesund, og jeg er faktisk i jævla Buskerud?? Åpenbart er disse to MEG, for det var kun disse to, men uhm….?

Trykket meg inn hvor dette står for å dobbeltsjekke hva alt heter, og i dag står det… «ukjent!»!!!! Er det mitt mobile bredbånd som forvirrer Facebook til å tro jeg er på norges-turne eller hva er det?

Jeg hater FB – del 2

Jeg hater enda FB – flere år etter del 1. Av mye av samme grunner.
Men vi har dessverre ikke en
god erstatning for faenskapet, enda.
Facebook er enda den
bestemora vi elsker å hate, hater å elske.

Et stort problem jeg har med FB er at sida påstår jeg kjenner 46 000 mennesker jeg aldri har møtt. Jeg har ganske få venner, og ei stund var det faktisk et par jeg aldri hatt MØTT engang pga det var folk jeg kjente kun via bloggene våre.
Jeg har ikke gått på noen av mine FB-venners skoler, jeg har aldri bodd i samme byer, jeg kjenner ikke nødvendigvis utvidede, kompliserte familier, jeg har ikke jobbet samme steder…… Jeg vil gjerne ha en innstilling for: ha minst 5 felles venner før jeg får personen foreslått!!!

Disse forslagene har i blant noe for seg da, at man får opp folk i samme by, i det minste. Men da slår jo bare snokelysta til.  Og folk jeg husker fra jobbkurs står plutselig der på profilbildet MED ET BARN, sammen med det jeg antar var barnefaren… og bekreftet dermed alt jeg sier om folk med flere enn seg selv på profilbilder… Og ingen av de tingene betyr at jeg synes personen trenger å ploppe ut avkom!!!!
Men vi må alle inn for å se, må vi ikke? Som et sår med løs skorpe, eller ei tånegl som faller av, «hva skjuler seg her?» Men vi vet jo at vi friker ut.

Og apropos profilbilder, når skal dere idioter forstå at DERE SELV skal være på bildet i det minste, gruppefoto eller ei? Jeg så plutselig en sånn «venn anbefaler BLI VAKKER»-reklame. Hæ, hvorfor liker HAN den sida…. ÅH…. det er HENNE, fordi hun har typen SOM PROFILBILDE. Jeg trodde jo først det var en ny måte å komme utav skapet på men nei, det var bare kløneri.

Idiotiske blogg-klisjeer – del 1

– Folk som underskriver både kommentarer og blogg-innlegg med NAVN, gjerne noe avansert i stor størrelse. Får jeg .:.<3 **HILSEN VERO** <3.:.  mellom hvert eneste innlegg blir det ekstremt slitsomt å lese bakover i arkivet – vet jo hvem som har skrevet bloggen, det er sansynligvis bare et medlem!!!

fonthelvete

– Folk som skriver
som dette her
og tydeligvis aldri er
inne på bloggen sin og
ser. for meg ser det bare
ut som de prøver å lage
dikt. Jeg forstår det ikke.

– Folk som gratulerer hunden, ungen eller samboer med et eller annet. Klem hunden din, ta med ungen UT, og vis samboer hva de betyr for deg. En overfladisk greie på en blogg virker bare så… tomt. Du hanker oppmerksomhet fra alle andre. Og hunden og ungen?! LESER DE BLOGGEN DIN?!

– Blogger med lange lister av blogger de leser. Nei, det gjør dere ikke det, for halvparten av linkene er døde. Vurder å oppdatere lista di om du vil at folk skal titte innom dine favorittblogger? Spesielt teit blir det også når minst 5 av 10 er «topplistebloggere». Nei, de er ikke bra, slutt å henvis folk til dem. Gi litt oppmerksomhet til de mindre, bedre bloggene, plz!

Overdeling på sosiale medier

Jeg deler uendelig med sære detaljer om mitt meget fascinerende liv. Hva jeg gjorde i dag kl 6? Jeg kjørte tåa i ei steikeplate som sto inntil veggen på soverommet.

Jeg poster ting for å frike ut, sjokkere, underholde og informere. Okey, jeg posta det der om steikeplata for sympati. Men fikk lite.

Ingen ville uansett fulgt meg på Instagram, ingen vil se maten jeg lager. Elggryta så ut som den var påkjørt av toget.

Om ting ikke underholder, friker ut, sjokkerer for rett grunn eller informerer – ikke post det. Sympati, oppmerksomhet, komplimentfisking går ikke på den lista!!! Fylle opp internett med treningsvaner og annet, nei takk, da tar jeg heller en ny variant av goatse. Det kommer uansett bare hvert 20. år, du trener jo hver jævla dag!! kjeeedelig.

Ja til åpenhent om sykdommer! Nei til urinveisinfeksjoner på Facebook!

————————
«Skal lage meg en instagram og instagramme ting jeg blåser utav nesa og se om jeg får følgere» – ting Vero poster når Vero er lei av sosiale medier.

Jeg hater FB 1

FACEBOOK - jeg bruker det ikke

Det er mange grunner til å hate FB, og hundre grunner til å la være å bruke det. Men pga mennesker er så jævla dumme og følger flokken, vel…

Det blir litt som når hele gjengen vandret fra jungelen og opp til Norge – det ble litt ensomt å være igjen. Selv om alt vi fikk var dårlig vær og hauger med snø.

JEG har vært der uhm, 3 ganger nå?! Minst. Hvorfor forsvinner jeg? Første gang var det bare møkka kjedelig. Men så kom litt flere IRL (in real life – altså de folkene du kan ta på – om de lar deg. Altså. Du vet hvor de bor! fordi du uh, har blitt invitert..uh..) venner der.

Og så la jeg til flere av samboers venner + godtok resten som ville legge meg til. Etterhvert også noen gamle klassevenner? Ikke ALLE fordi jeg hater ca hele gjengen jeg gikk på skolen med uansett….

Hva fikk jeg igjen? Dette var allerede i 2009 mener jeg. «jeg har trent!» «se på maten min!» «squee en baby!».

Akkurat ja. Hvor passer jeg inn? Tidligere venner var generelt to ting: Helt andre mennesker enn meg («Jeg har funnet Jesus» og slikt), og drama døgnet rundt. Har jeg ikke pratet med deg siden vi kverka duer og sølte kaffe med ketsjup oppi utover gårdsplassen (seriøst, ikke spør), sååå orker jeg ikke dine dramaer. Blæh, dette gidder jeg ikke.

I tiden etterpå hørte jeg evig med skrekkhistorier. Det var den om «klassegjenforeningsfest via FB, 40 stk fra klassetrinnet ikke invitert pga man ikke fant dem på FB». Gratulerer, Gule Sider, dere har en jobb å gjøre med PR. Og den om «plutselig får jeg vite at nevø er på sykehus, og alle har visst det i flere dager pga det sto på FB». – Telenor, hva skjedde med SMS-tjenesten deres, er den i ustand??

Og hva med å ha 500 venner, hvordan skal man se at nevø er på sykehus midt oppi all møkka?? Og møter man da en av sine «venner» så forventer vel sikkert de at man er oppdatert på all møkka deres, og så har vi det gående. Man må rett og slett nilese hver eneste møkkastatus. Eller ta noen valg. Min metode er å IKKE legge til folk jeg gir faen i.

Derfor har jeg nå 8? venner på FB. Det føles litt tomt, men okey. Og en av dem er en katt så hun bruker ikke FB så mye. Tomler og sånt.

Hvordan FB er som en bestemor

Frustrasjon leder alltid til bisarre innlegg.

– Chat-en er veldig som å prøve å forklare bestemor noe. «- HÆ??» Jeg får utropstegn og teksten gråes ut konstant. I det minste viser FB dette 9 av 10 ganger, slik at jeg vet at beskjeden ikke kom fram. Bestemor sier ikke nødvendigvis «HÆ» 9 av 10 ganger.

– Småbarn og deres gjøremål er nesten mer interessant enn hva oss som klarer å tørke oss selv bak, har gjort i løpet av dagen.

– FB husker alles bursdagen, til og med din egen. «Hei du har bursdag i dag!» NEI HAR JEG DET?!

Arkiverer alt du har laget fordi «det er du som har laget det så er det fint å ha uansett».

– «Hva tenker du på»? JEG SIER IKKE MER. Er umulig å være i sin egen verden hos sånne folk.

Legge til en app om at du må huske og spise, så er vi helt i mål.