Adventures in finn – del 2

 

Del 1.

– Blir et logistisk mareritt når folk ikke klarer å skrive e-posten sin korrekt engang, og alle meldinger jeg svarer på, besvares med auto-melding fra Finn om «uiffda personen er for dum til å kontaktes, men om de klarer å sjekke innboks på Finn får de kanskje se meldingen likevel»
(….fritt sitert etter hukommelsen….)
Får forresten idioten også den meldingen?
«Pls gå ut og bruk et fysisk loppemarked, elektronikk er for avansert for deg?»

– Men et rush av standardmailer er uansett bedre enn t..e..l..e…f…o…n.. uuuugh….

– Men samtidig blir det et sosialangsthelvete å vente på fremmede folk, men gleden folk viser over de minste gratis tingene gjør jo at jeg føler meg som en fredsprisvinner.

– Begynner å skjønne «hiv rælet på finn.no, jo seriøst, folk kjøper hva som helst!» – ÅTTE stykker på tre timer var interessert i å kjøpe noen gamle, bedritne Nintendo-magasiner. Ligger en del bilder her, kunne vært verdig noen innlegg her også men orket aldri, og jeg trengte de 550 KR JEG FIKK FOR 36 blader. Kunne fått mer, men det er alltid noe som skjærer seg for tida, og da slapp jeg vente på at Finn-garanti-gudene og postgang-gudene samarbeidet uten problemer.

Skjermbilde
Om man bare får lest meldingene sine da….

Advertisements