Jeg hater FB – del 2

Jeg hater enda FB – flere år etter del 1. Av mye av samme grunner.
Men vi har dessverre ikke en
god erstatning for faenskapet, enda.
Facebook er enda den
bestemora vi elsker å hate, hater å elske.

Et stort problem jeg har med FB er at sida påstår jeg kjenner 46 000 mennesker jeg aldri har møtt. Jeg har ganske få venner, og ei stund var det faktisk et par jeg aldri hatt MØTT engang pga det var folk jeg kjente kun via bloggene våre.
Jeg har ikke gått på noen av mine FB-venners skoler, jeg har aldri bodd i samme byer, jeg kjenner ikke nødvendigvis utvidede, kompliserte familier, jeg har ikke jobbet samme steder…… Jeg vil gjerne ha en innstilling for: ha minst 5 felles venner før jeg får personen foreslått!!!

Disse forslagene har i blant noe for seg da, at man får opp folk i samme by, i det minste. Men da slår jo bare snokelysta til.  Og folk jeg husker fra jobbkurs står plutselig der på profilbildet MED ET BARN, sammen med det jeg antar var barnefaren… og bekreftet dermed alt jeg sier om folk med flere enn seg selv på profilbilder… Og ingen av de tingene betyr at jeg synes personen trenger å ploppe ut avkom!!!!
Men vi må alle inn for å se, må vi ikke? Som et sår med løs skorpe, eller ei tånegl som faller av, «hva skjuler seg her?» Men vi vet jo at vi friker ut.

Og apropos profilbilder, når skal dere idioter forstå at DERE SELV skal være på bildet i det minste, gruppefoto eller ei? Jeg så plutselig en sånn «venn anbefaler BLI VAKKER»-reklame. Hæ, hvorfor liker HAN den sida…. ÅH…. det er HENNE, fordi hun har typen SOM PROFILBILDE. Jeg trodde jo først det var en ny måte å komme utav skapet på men nei, det var bare kløneri.

Advertisements