Google-blekkspruten og alle dens armer – del 1

Tørr jeg skrive om dem engang? De hører alt jeg tenker.

Jeg kjøpte meg jo en Android-mobil i 2011, og brukte ikke gmail-kontoen jeg måtte lage pga det, før i 2012. Og det, kun fordi man prøvde å sende snuskerier via mobil, noe som feilet hardt og episk. Absolutt alt jeg sendte kom IKKE fram, og man prøvde absolutt alt, inkludert den ubrukte gmailen, og da slapp man heldigvis brevduer.

Ei heller har jeg «brukt» Youtube, som Google jo nå eier. For jeg ble så jævla lei av å få opp så mye piss ANNET enn det jeg faktisk abonnerte på, og sjekker enda de 10 kanalene jeg liker når jeg først har nett. Jeg TRENGER altså verken en gmail eller en youtubekonto, jeg trengte noe å sende mail fra mobilen, ev et sted å laste opp en video sånn ca hvert tiende år.

Så plutselig ble jeg Google+ medlem. Fordi jeg valgte å bruke gmail-kontoen på Youtube. Som jeg jo ikke trengte. Hva… hvem… bruker noen Google+ til noe som helst?

Jo, et er en ting. Fordi Google ikke har venner lengre, og det føles veldig som en hemmelig klubb Google har laget for å føle de er genuint populære, mens de tar over verden. Litt som å melde hele Tyskland inn i hitlerjugend og sånt.

JEG har ingen planer å teste G+, uansett hvem som er der. Jeg trenger det faen ikke. Og når «sosiale medier-eksperter» nå snakker om at FB er ferdig, alle kommer til å finne et annet sted…. blir det G+…. GIR JEG OPP. Der FB vet ALT om deg, vet Google ABSOLUTT alt. Jeg holder meg langt unna.