Piratkopiering – del 1

Ja, det er et konsept. Camrip. Folk filmer i kinosalen. Med obligatorisk hostende mann i bakgrunnen, og et kamera som går i svart med jevne mellomrom. Hvordan man egentlig holder kameraet, det lurer jeg på. Må jo være jævlig synlig, og hvor kan man skjule seg i en fullstappa sal på en storfilm?

For de som er desperate nok til å se slike kopier, er nemlig som meg: Lutfattige og bare MÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ vite hva som skjer med Batman før nettet brutalt forteller meg.

Kvaliteten får være så som så, jeg får se det med egne øyne. Jeg føler meg som en gal konspirasjons-nerd som nettopp har fått hendene på en camrip av Zapruder-filmen. DET må også ha eksistert?!

Man får litt godfølelse og – det føles seriøst ut som å sitte på kino. Å ha stor skjerm hjemme, og gode høytalerne er ikke det samme. Det er bedre, men det er ikke autentisk.

Dog et stort problem er lyden, man klarer ikke å høre stemmene godt nok til å skille dem fra hverandre. Spesielt ikke når skurken fra før av peser som Darth Vader.

Men noen fordeler er det:
– Man kan se film ensom og føle seg omgitt av mennesker.
– Ekstra spenning. Jeg trodde noen heiv pose på Batman men det var tydeligvis i salen.
– Når filmen blir utydelig og ufokusert vet du hvordan nærsynhet føles.
– 250 kr for å se en film om dagen?!  Min motivasjon. Nettet elsker å være den teite vennen som forteller deg hva som skjedde.

Ville jeg lastet ned slike flere ganger? Bare om det er noe jeg MÅ se nå. Og heller kjøpe en skikkelig utgave av filmen jeg kan se hvor ofte jeg vil – som koster like mye som kino + godteri.