Touch-skjermer

Jeg husker når «touch» betydde at man kunne ta skjermen utav Nokia-en, ta på den og pusse den, og sette tilbake. Jo seriøst.’

‘Se min egen video her.

Nå er det touch på jævla alt. Vi er blitt Japan. Man får touch-skjerm på printere!!! HVORFOR. Knapper var liksom ikke nok? Vi måtte ha både skjerm OG knapper?! Noe som førte til denne tankerekka:

Det er rett før vi får touchskjerm på dildoen og! Achievement unlocked, last opp på facebook. Nå med innebygget antivirus.

Jeg sa ikke at tankerekka var reell. Eller logisk. Men om 10 år er den nok.

Hvorfor hate dem? Vel, de virker så unødvendige på halvparten av greiene. Og vanskelig å bruke, spesielt på smartmobiler.

A: De kunne og måtte demonteres for å renskes for møkk. Touch-skjermer blir møkkete, og møkk kan få dem til å trykke på ting og scrolle av seg selv!
B: Jeg kan ikke skrive i sollys. Om nerden først er utendørs, så krever nerden å få være nerd utendørs og.
C: Ironisk nok fungerer ikke «touch-skriving», jeg må se på tastene. Foreløpig. Selv om det er QWERTY-tastatur, noe jeg har skrevet på i blinde i 10 år.
D: Barn trykker på alt og foreldrene bare «aaww han tror det er touch!». Awwwww gud er vi der allerede?!?!?

Touchskjerm på matboksen? Tommel opp for pålegget mor,  men 3 stjerner for frukt-kuttinga. Og grovbrød for tredje dag, reeepooost!

Vi levde tross alt hele forrige bronsealder med bare knapper og generelt sett en skjerm å bruke internett på, pr hus. Dette kan ikke gå bra.

Men har touchskjermer noe for seg?
– Man kan bruke nesa til å tweete med, beinet til e-post. Trenger bare flere øyne.
– «- Kan den da teoretisk skrues av med snoppen?» «- …ja! gå og legg deg!»
(Også et innslag i «hvorfor Vero ikke trenger utovertiss»-serien.)
Kan brukes med begge hender! En multitaskers drøm!