Hermejævler

Jeg følger deg på (twitter, facebook osv) fordi jeg synes det du poster er tøft. Plutselig har jeg en ny følger. Hva faen?! Hva faen fant du som var så jævla interessant hos meg?!

Jeg har 4 videoer fra stumfilmtida lagt ut  på Youtube. Jeg twitret på norsk. Jeg tar det altså ikke personlig at du IKKE følger meg tilbake?! Hvorfor skal jeg synes det er kult å bli fulgt når det tydeligvis kun er fordi JEG følger DEG først?

FØLG MEG FORDI DU SYNES JEG ER KUL – IKKE FORDI JEG SYNES DU ER KUL. Det blir bare overload hos meg.

amok på PC
Denne gif-en kan ikke brukes for mye.

Jeg elsker et band. Jeg drar og ser en konsert og følger dem på nett. Skal de da måtte dra på MIN jobb og se hva jeg jobber med?! NEI. Ingen gjør det?! Så hvorfor gjør vi det på nett?!

Noe som bringer oss til drittungejævelskapen som tok over blogg.no – «kommenterer tilbake!» – kryp opp der dere kom fra. Seriøst. Gi meg en kommentar fordi du liker det jeg skriver, ikke fordi du selv liker å se meningsløse kommentarer tilbake. Jeg har fått kanskje 10 fan-brev og tatt vare på hvert eneste ett. 200 kommentarer med «du er kul» hver dag?! Pøh. OPPDATERT 2014: et av disse fanbrevene er skremmende nok fra selveste Ulven som jeg ikke kjente da?!

Uh, jeg gir faen i dine dårlige stavede tweets bare fordi du tilfeldig fant meg og la meg til?! En svart amerikaner som knapt kan stave engelsk har ingen grunn for å følge meg som skriver norsk? Så hvorfor er det forventet at jeg skal følge deg? Nei.

Jeg er heller upopulær.