Hvem vet jeg blogger?

Vel. Det føles ikke ut som mange, er egentlig ikke helt sikker på hvorfor det har blitt sånn.

Venner vet. Så langt de klarer å holde følge! Om dere leser dette: Hei, denne bloggen liker jeg veldig godt, tror jeg fortsetter noen måneder til 😛 😛 :P…

Folk som drar fram speilrefleks og tar bilder av mat på restauranter??? Kom an. A: du har en overprisa penisforlenger mellom henda og B: du sørger for at alle ser det?
JA, jeg har tatt bilder av mat ute. Som var pen. Men bare generell «spise ute», meh. Fordi jeg A: har baller nok uten dyre ting og B: jeg har ikke et behov for å uh vise dem fram?!

NOK en gang har man rota seg bort i en kjønnsorganrelatert metafor. Ser noen hvor jeg går hen?!?!

JEG HAR IKKE NOE OPPMERKSOMHETSBEHOV.  Okey, litt.

Det føles litt rart. Pga det er så mye rart rundt ordet «blogger». Jeg er ikke en «blogger», jeg har en blogg om å hate sosiale medier for faen. Det jeg er, er rar, ikke en blogger.

Jeg liker ikke båser. Jeg er ikke en ku. Jeg pleier generelt å fortelle det til folk kun når det kan utgjøre en fordel. Jobber som har involvert mat, der har jeg delt en av mine forrige mat-test-blogger. Noe som jeg ikke har sett noen overveldende resultatet for, men men. Mine nyeste, VIRKELIG gale prosjekt, har jeg vært litt mer skeptisk til å dele.
Men samtidig, jeg vil ikke jobbe for folk uten humor.

Og hva skal man liksom si, når det kommer besøk, og man har vulgære bananer* over hele skjermen?? Aaah, blogging, en veldig lyssky hobby.

*jeg vil ha en Mythbusters-test av om det går an å ta bilder av bananer uten å fnise. Vi snakker altså om spiselig.. uhm.. innpakket… gule.. uh.. sånne!!!! (og dette var ikke bildet jeg skrev den setningen om en gang!!)

Advertisements